Grå dagers sig mot årets ebb

Julebyen: Harstads innseiling inspirerer poeter og får trubadurer til å bryte ut i sang. Ikke til å undres over. Byen på bildet befinner seg nesten helt nederst i den dypeste årstida, og ble hyllet av – på dagens høyeste time lille julaften – et blekt, gult, fjernt og søvnig skinn, bak fjellkrans og skylag i oppløsning. Foto: Knut Godø

Waheeei! Så ble jula hvit allikevel.

For to dager siden så det ikke akkurat lyst ut, for å si det sånn. Det gjør det vanligvis ikke på bunnen av mørketida, men dagene før jul dette året må vel ha satt en slags svart rekord for Byen, innpakka av lag på lag av skittengrå søkkblaute dyner, ikke ei blå luke å se. Den svarteste dagen ble noen grader ekstra svart, og lot seg knapt avbilde.

Men så kom den hvite jula og banket på verden likevel og snøt noen hver for den dypeste svarttidsdepresjonen. Verden lysnet – i alle fall midt på dagen i går, lille julaften – til ørnevyet på dette oppslaget. Utrolig hva noen fnugg kan gjøre med en by som festsmeller av punkterte dekk nå henimot julehøytiden, og hvilerommet mot årets ebb.

Ørna seiler inn mot byen noen meter over det berømte Bremnes-sporet, langsomt, forbi ei kirke speilt i hav.  I himmelranda i sør kjemper noen stråler sol seg fram fra dypt nede i bøtta, og bærer bud om at nå er ho på rette veien. Så hold ut.

Knut Godø

47609990 – kgo@ht.no

Merket med: ,,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *